911

Vel, ka du tenkte når du så det tallet?

11. septemper-terrorist-greier, Porche eller det amerikanske nødummeret?

Vel, det her e nok kjæm nok litt an på måten det e skrevven på og måten det uttales på, uansett, på den her dagen førr 21 år sia (26. august 1987 førr å fjerne all tvil) proklamerte USA's daværende president Ronald Reagan at 11. september sku være Emergency Number Day; en dag æ vedde på at alle amerikanera feira vilt og hemingslaust heilt fram til han Osama bestemte sæ førr at den her dagen sku ikke være symbolet førr fest og glade unga i gatan (og syke-, politi- og brannbila?).

Syns det e litt synd. Stakkars Ronald Reagan, han må jo være kjempesint.

(Ja, æ veit at han e død, men han vrir sæ nok i grava såpass at det har gitt han gnagsår oppætter øran.)

;

Semikolon.
Et tegn i det norske språk som bli altfor lite brukt.
Som alle veit e semikolon en pause som ligg mellom komma og punktum, og det brukes der man føle at komma bli førr svakt og at det å starte ei ny setning vil være førr sterkt.

Semikolon ser man nesten aldri i skriftlig sammenheng, og æ meine det e et undervurdert tegn.
Sia det bli brukt så lite, har folk rett og slett glømt korsjn man bruke det. Det kan sammelignes med alt anna i livet man gjør før lite, man glømme det rett og slett, men førr de fleste vil det her være et klart tilfelle av at man aldri har lært å bruke det.

Et eksempel på ei setning der semikolon vil falle sæ naturlig e:
Æ e kongen; gjør som æ befale!

Vanligvis vil uvitne (du) skrive det sånn her:
Anders e kongen. Gjør som han befale!
Og da vess man absolutt e så døv at man vil bruke komma, vil det falle sæ naturlig og legge t en konjunksjon:
Anders e kongen, så gjør som han befale.

En vanlig feil vil åsså være at man trur at man kan bruke semikolon som ersatning førr kolon. DET HER E FEIL! Det her beror nok på at semikolon ligne på kolon, og at det heite semiKOLON.
Det e bære et komma med et punktum oppå sæ. Retten og sletten.

På et tastatur vil man finne semikolontasten på samme tast som komma. Man må trøkke ned shift-knappen samtidig som man trøkke på på kommatasten. Da som skjer da e det her: ;

Æ går i bresjen førr at semikolon ska brukes oftar. Da ikke uten hemning og heile tia, men når det passe sæ, og det vil være oftar enn man trur, faktisk.
Æ veit æ har mange med mæ i den saken her, og sammen e vi sterk!

Anders i Norge

Som alle veit, va æ i Oslo fra 15-17. august førr å ta del i feringa av Daniel og Anniken sine respektive 25-årsdaga.Det skjedde en god del den helga, og alle detaljan vil ikke bli tatt med, men ska prøve å gjengi helga så godt æ klare.



Når man ska ut å reise e det enkelte forhåndsregla man må ta hensyn tell før man reise. I mett tilfelle sku æ ta tog i ca. 12 tima tellsammen heile helga, altså 6 tima tell og 6 tima tellbake førr dokk som e kjapp i knollen.Æ hadde gjort klart musikk og 6 filma som æ tenkte å se. De her 6 filman va "Hellboy II", "Lady Vengeance", "Wanted", "Science of sleep", "Mad detective" og "Across the universe".


I første etappen tok æ tog herfra til Katrineholm, og det tar en halvtime. Æ bynte å se Hellboy II (forresten en fantastisk film, æ digge sånne type filma, tørr humor og rare skapninga va vel hovedingrediensan, vil ikke legge så masse vekt på handlinga, den e jo det samme i omtrent alle filma).


Måtte vente 40 minutt i Katrineholm, så film da og før batteriet på lappisen dødde.


Så over t skandalen; På neste togtur som sku ta omtrent 2 tima va det ikke STRØM! Det va strøm på toget da, førr det va jo lys, men ingen stekkontakt som æ kunne putte ledninga inn i førr å få strøm t min kjære lappis. Det va skandale, og æ satt bære å hørte på musikk og stirra på ho som satt rett overfør mæ og naboan som spelte Uno. Kunne jo spurt om å få være med på Uno, men nei, så tøff e va æ ikke. På neste tog (fra Karlstad til Oslo) va det faktisk STRØM! Og æ bynte å se Wanted, en film æ også likte. Der blei folk skutt og masse skyting generelt, det like æ og, men igjen, ganske klassisk historiefortelling.
I Oslo blei æ møtt av han Daniel, vi stakk opp tell han, spiste og prata sjit før vi dro inn t byen å hadde en liten gathering med ho Anniken. Daniel hadde bursdag, så vi tok et par pils førr han.
Neste dag va det den store dagen og det æ satt på toget til Oslo førr å være med på. Da va det bursdagsparty i Konowsgate 8 i gamlebyen i Oslo.


Ska nevnes at tiliar på lørdagen møtte æ ho Ragnhild (ei i klassen i Bergen) heilt plutselig, og vi fant ut at verden e liten, nåkka alle såklart e enig i. Så va det dags førr å få kjøpt linse. Fant ei brillesjappa og sa æ ville kjøpe en pakke med 30 linse. Men dem sa at sia æ ikke hadde hatt kontrolla der, fikk æ ikke kjøpe så mange linse, bære førr et par daga. Det skjønne æ ikke. Ka e problemet? Æ veit no ka slags linse æ bruke, og dem får et større salg under beltet. Syns det e en ultrateit "regel". På nettet får æ kjøpt så mange linse æ klare å få tak i uten nåkka kontroll av nåkka slag. Spesielt! Uansett, æ kjøpte 4 linse.Så gikk æ å kjøpte TORO gryteretta førr 300 krone. Det va også en viktig del av turen. Må ha TORO! Kjøpte 10 jegergryte, 5 bali kyllinggryte og 5 amerikansk gryterett. Hadde tross alt vært neste 2 måna uten, så magesekken bynte å lure på ka som egentli va på gang.Så bar turen t jobben t han Daniel, og mens æ venta på han gikk æ inn på nabobutikken, som va en brillebutikk, og prøvde ultradyre innfatninge. Det va stas.Så ætterkvært tok æ å han Daniel på oss finstasen og tok t-banen inn t byen førr så å ta trikken videre.


På trikken møtte vi ei som åsså sku t ho Anniken (ja, verden e liten). Vi fant veien og vi åpna kveldens første øl. Planen førr kvelden va å drekke, prate og urinere (det va ikke nøkkel på toalettet, men som alle veit har æ ikke nåkka skjemmes over, så det stressa mæ ikke nevneverdig).


Utpå kvelden kom ei som gikk 3. året radiograf når æ gikk første og ho hadde vært fadder førr mæ, ho hadde da tydeligvis gått på folkehøgskole med bursdagsbarnet (altså ho Anniken), og igjen; verden e liten. (Og akkorat no e det dags førr dæ å reflektere over akkorat dettan fenomenet, og du tenke kanskje tbake t en gang du møtte en gammel kjenning på sydenferie eller på Gardermoen, eller kanskje en gang du gikk dæ vill på et kjøpesenter.)

Under ser du et bilde av kveldens mettpunkt med kveldens 1.(?) øl i handa. Pga. norsk lovgivning kan æ ikke legge ut bilda som blei tatt seinar på kvelden.

Utpå kvelden bynte alkoholen å merkes i heile kroppen, nyran jobba på spreng og musikken blei bære høgar og høgar. Ska ikke gjengi detalja om ka som skjedde på festen, alt æ kan sei at det va djævelsk arti. Prata med folk, og det va en todeling, folk satt i stua, mens andre sto på kjøkkenet (ganske standard).Va bra kjønnsfordeling på festen forresten, va vel 3 jente (vertfall) per gutt. Nåkka som kan likes.Sånn rundt klokka 4 tok Daniel, Renate (lillesøstra t ho Anniken) og æ drosjebil heim. Renate gikk av der ho bodde, og æ og han Daniel gikk av der han Daniel bodde (naturlig nok).Huske egentlig lite fra når æ gikk å la mæ, men æ våkna no på søndag sånn i ett-tia uten å være nevneverdig dårlig i kroppen eller hauet.Søndagen gikk egentlig bære med t å gjøre mæ klar t å reise, og toget sku gå 15:48 fra Oslo S, spor 12.
Va motivert t å komme heim, og så førr mæ at reisa kom t å bli lætt, da æ bære sku bytte tog 1 gang i motsetning t tiliar når æ bytte 2 ganga.Når æ kom på toget fant æ ut t min store forskrekkelse at det IKKE va STRØM på toget!
Toget æ sku sette på i 4,5 tima. SATAN tenkte æ, det her kjæm t å bli drygt!Satt å hørt på musikk og gjor fint lite anna.Så ætter 2,5 tima skjedde det fatale; mp-3-spællarn gikk TOM førr STRØM! Så satt æ der da uten pc, uten musikk og syns egentli veldig synd på mæ sjøll. Satt liksom bære å hørte på ka alle andre i togvogna satt å snakka om, ikke den beste underholdninga i verden!Ska ta sjølkritikk på at æ ikke hadde en backup-plan i tilfelle det ikke va STRØM på toget, så æ har jo egentli bære mæ sjøll å takke. En ting ska seies da; Æ HAR LÆRT!


Bytta tog i Katrineholm, og va heime i leilgiheita sånn rundt klokka 22:00.Det va deilig, og helga sett under ett hadde vært en suksess.
E nok en tur æ kan gjøre fleire ganga, men da må æ ha bedre tid i tigerstaden, vertall èn dag lenger!Helga gikk jo sånn her: *knipse med fingran*

Pizzatest del 1

Da e det sånn at det norske fenomenet "Grandiosa" åsså finnes her i Sverige. Dem har dessverre ikke den originale grandiosaen som vi alle kjenne så godt. Den som redde matinntaket dagen derpå, etter en tung dag i bøkern, de gangan man har dårlig tid og sleng pizzaen inn mens man dusje og spis den mens man pusse tennern og sett på do.

Av en eller anna merkelig grunn kan det være sånn at Stabburet har valgt å kun selge den originale i Norge, sånn at dem som tenke å fløtte utenlands må tenke sæ to gang om, og egentlig vurdere opp og ned i mente om dem e villig t å gi slepp på en sånn nasjonalskatt.

Her i Sverige har dem mange andre typa Grandiosa som vi da ikke har i Norge ("her ska vi IKKE ha samme pizzaen i to land", sitat markedssjef i Stabburet).

Æ vil her ta førr mæ alle typa Grandiosa som finnes her, og æ vil kun gi dem scor ætter korsjn dem smake og metthetsfølelse. Prisan kan variere litt fra butikk t butikk, så førr å få mest ut av testen bli æ å kjøpe alle pizzaan på City Gross på Ingelsta (as if anyone cares). Alle pizzaan vil bli stekt på ei rest uten steikepapir under, det her førr å kartlegge kor masse fyll som dett av under steiking. (Enkelte kritikera vil sei at det har kan æ også måle med å ha papir under, men steikepapir e dyrt(!), så det bli uten).

Skalaen som pizzaen vil bedømmes på bli den berømte Richters skalaen. Der jo lavar score, jo mindre fornøyd e æ med pizzaen. Som såklart alle veit, så e den skalaen logaritmisk, og det vil også bli tatt hensyn til i den her poengutregninga.

Dagens test:

Idag står Grandiosa Pan Pizza Classic på tapeten førr testing.

Pris: 29,90 SEK

Vekt: 660 gram (har ikke kontrollertveid den, æ stole blindt på det som står på pakken)

Pris per gram: 0,045kr/g

Ved første øyekast e den veldig like den originale grandisen. Fyllet e farlig likt. Men så e det også sånn at med den latterlig tjukke bunnen, så ligne den sinnsykt på Big One sin Pan Pizza. Den har æ ingen forkjærlighet førr.

Pizzaen va lett å få ut av pakken, den gikk greit å få på resta uten å grise ost/skinka over heile kjøkkenet. Æ delte den i to på ekte japansk vis, ved å legge halve pizzaen innpå benken og andre halvdelen uttaførr, førr så å klaske til ned med utsia av ei strak hand (ingen roping). Dettan gjør æ førr at æ klare ikke å spise en heil så "stor" pizza. På pakken står det at den ska steikes i 16-20 minutter. Det her leste æ ikke før æ satt den på, så æ satt nedtellingstia på 10 minutt på telefon min og satt mæ ned foran datan. Når den ringte satt æ et par minutt tell, så satt æ på en klesvask før æ tok ut pizzaen. Den sto vel i kanskje 14-15 minutt. Delte den opp med min trofaste pizzaskjærer, og maten så sånn her ut etter at ei tugga va tatt av eine støkket:

Pizzaen smake ikke i det heile tatt som den originale grandisen, den smake nesten kliss likt Big One sin møkkapizza, einaste forskjellen e at det e litt mindre ost på den her.

Bunnen e altfør tjukk førr min smak. Alt førr masse tomatsaus og det mangla paprika, det einaste som kunne redda heilheitsinntrykket av den her pizzaen.

Æ spiste opp alt, men deigen bli bære værre og verre jo lenger støkket bli ligganes før det bli spist. Det siste støkket va ikke så kult å ete, men det gikk ned uten større problem, men også uten smil om munnen.

Det positive va at æ blei mett. Kanskje ikke alle næringsbehov blei dekka, men det får æ ta en anna dag.

Heilheitsinntrykket æ sett igjen med etter å ha spist en halv sånn her pizza e at det ska bli tungte å spise den andre halvdelen, så den bli nok spart tell en dag smaksløkan mine e sabotert etter altførr mange øl/whisky på byen, eller en dag det rett og slett ikke finnes anna mat å ete.

Som dokk vil se i seinar testa, e det her den største Grandiosan på markedet her, så den gir mest pizza førr pengan, men det som tiliar nevnt ikke verdt det.

Poeng: 3,2

Mat og shemales.

Vel, sia æ da akkorat har starta min første internettblogg (egentli så e æ imot det, men what the heck, det fins jo folk som tenne på shemales, da kan no æ ha en liten blogg som ingen les).

Egentli så ska man jo legge inn bilda and shitz sånn at bloggen ser litt meir innbydanes ut sånn ved første øyekast. I og med at æ e imot øyekast, så burde æ vel ikke legge ut bilda.

Men what the heck! Her kjæm et bilde av mæ som nettopp har laga mat som æ ska ha med på jobb imårra. (No e det sånn at æ e useless crap på blogging, så bildet kom først, å æ gidd ikke å bruke energi på å finne ut korsjn æ fløtte det).

Når man ser på bildet, vil den umiddelbare tanken sannsynligvis være; "Dæven kor rotat han har det på kjøkkenet". Og du har heilt rett, kjøkkenet SKA være rotat. Einaste regeln æ har e at man sjølle av tallerkna før maten stivne og det bli et hælvette å vaske seinar, etter det kan det ligge så lenge det vil i vasken, eller til æ får besøk. Uventa besøk skape alltid panikk! (Flaks at det aldri skjer).

Det neste du kanskje tenkte på når du så bildet va; "Mat? Med på jobb? E ikke han norsk? Ka faen som e skjedd med matpakken?!?!?" Forklaring følger:

I Sverige har dem 40 timers arbeidsuke, nåkka som gjør at når æ ikke jobbe skift (som æ da ikke gjør under opplæringsperioden min), betyr det at arbeidsdagen vare fra 07:30 til 16:30 (07:30 til 13:30 på fredagan), der e det innlagt 1 time pause tilsammen, sånn at man får da 8 tima effektivt arbeid. Pausen e delt opp sånn her:

Fra ca. 08:30 til 09:00 og mellom ca. 14:30 og 15:00 en plass ska du når det passe gå å "fika", som dem sei på svensk, altså to fika per dag. Et genialt konsept, nåkka som burde vært innført i Norge åsså. Veldig deilig å kunne gå fra arbeidet i et kvarter, ta en pause å prate sjit med folk. Lunsjen e på en halvtime mellom 11:00 til 12:30 en plass når det måtte passe, det ser folk sjøll, dem går no når dem vil. Og da over t koffør æ har med mat! Si æ jobbe til halv fem, så e det ikke nok mat i 2 brødskive med svett ost og kanskje ei dobbelskiva med nugatti tell å holde den sinnsykt digge kroppen min i full fight t klokka halv fem på ettermiddagen.  Så da lage æ mat før æ legg mæ, slenge den i en tupperwareboks, og varme den til lunsj dagen etter på jobb, og det funke fantastisk. Ska seies at første 1,5 uken spiste æ matpakke, men æ oppdaga fort at det ikke holdt.

Siste tingen du også sikkert tenkte på når du så bildet va: "Ska han ikke ete den gulrotbiten som ligg på komfyren?" Nei, det ska æ ikke, den datt ut mens æ dreiv å steikte maten, og sia komfyren e relativt sjetten, så får den ligge t æ finn ork å ta fram kluten å vaske den bort. Ska vente til den e tørka inn først kanskje, så e den enklar å bære ta den opp. Du veit at våte ting e litt vanskelige å ta opp, spesielt gulrotbita.

Uansett, no e det natta her. Men slenge på enda et random bilde fra alle bildan æ har på pc'en. Og du tenkte rett: Det e mæ med en insanly stor appelsin! (Vess nåån veit korsjn i svarte mongohælvette æ klare å få tekst mellom bildan, bli æ evig glad! Og det bli bedre "blogg"-innlegg førr dokker å læse)

6-ukers status

Planen va å opprette en blogg når æ fløtta tell Sverige, sånn at æ kunne skrive litt om korsjn det e å fløtte over til søta bror.

No har æ vært her i 6 uke, og tenkte at det e på tide å sette opp en status på oppholdet så langt. Ankom Sverige tidlig mårra 24. juni, da lamme med co-driver Bård.

Har skjedd ganske masse på 6 uke, så førr å ikke utvikle skrivesyke, vil æ prøve å fokusere på det viktigaste som har skjedd.

Æ hadde da planlagt at sia han sku være med å kjøre, så kunne vi kjøre på natta, sånn at æ kom fram hit t Norrköping på mårran, sånn at æ kunne fikse ting og tang her heile dagen, på papiret en veldig god plan.

Æ kjørte fra Bergen by halv fem på mandagskvelden 23. juni, og sku hente han Bård i tigerstaden, så kjørte vi sammen derfra, så kunne vi bytte på å kjøre, sånn at ikke liv og lemma blei satt på en så altfor stor prøvelse enn vess æ sku gjøre det her aleina.

Før æ kjørte stappa æ bilen så fulle æ klarte å få den (meinte æ vertfall). Va i Oslo ca. klokka ett(?). Huske ikke heilt presis, men e ikke så farlig. Sia æ ALDRI har kjørt bil i Oslo før, fikk æ en sinnsykt bra veibeskrivelse fra han Bård på sms, og angsten blei bære større og større jo fleir høyblokke, lyskryss og rundkjøringe æ møtte på min vei gjennom hovedstaden. Angst. Etterkvært når æ trudde æ va sinnsykt nært, så va æ plutselig lost. Stoppa på en bensinstasjon (trur det va en Esso) og spurte etter veien. Der fikk æ særdeles bra hjelp, og æ klarte å knø mæ t å finne veien ætterkvært.

Når æ fant fram, kom han Bård ut fra sett hi, og trur du faen ikke han hadde en del bagasje med sæ. Det hadde jo æ heilt glømt! Æ tenkte at "det her går aldri inn i bilen, æ har jo pakka det tight som en gud". Men no ska det nevnes at han Bård har en bachelor i logistikk, og med muskla og genialitet, klarte vi å få det her inn i bilen uten å knuse vindu eller bøye karosseriet.

Så ætter litt styr og sånt, kom vi oss på veien mot Stockholm.

Ætterkvært (sia æ hadde kjørt i 9 tima allereia) blei æ ganske trøtt, og han Bård tok over spakan. Ætterkvært så blei han og trøtt og han kjørte ut til sia. Æ hadde ikke klart å sove nevneverdig mens han kjørte, så vi sto på en avkjørsel ei lita stund før æ manna mæ opp og kjørte resten av veien. Kom fram t Norrköping klokka 9 på mårran. Da va vi trøtt, trøttar og trøttast.

Så va det å få tak i nøkkeln til leiligheita og ta en liten nap før vi kunne ta turen til IKEA og kjøpe seng and shits. På leiligheitskontoret sa dem følgende når æ sa at æ kom førr å hente nøkkeln t leiligheita mi (æ regna med at alt sku gå smertefritt): "Den lägenheten er inte klar før 1. augusti".

WTF?!?!?! Krise i leiren! Kor æ faen ska æ bo i 5 uke?!?! Etter litt mas og styr med meglerdama, fant æ ut at dem sku pusse opp stua før æ sku fløtte inn, og det hadde vært litt missførrståelsa og shits. Fantastisk. Resten av leiligheita så bra ut, så æ kunne fløtte inn, men kunne ikke møblere stua nevneverdig, sia den da sku pusses opp. Stress, men æ e ikke kresen, så lot mæ ikke stresse av det.

Må nevnes at no va vi så trøtt at stemninga va ikke i taket. Bård fant fram liggeunderlaget og æ fant fram ekstrasenga mi, så sov vi et par tima. Det va heilt fantastisk!

Så bar turen til IKEA, der æ kjøpte mæ ei seng og altmulig småting til kjøkkenet og greier.

Kvelden gikk no egentlig bære til å slappe av, bygge seng og ete.

Sitat Bård utpå kvelden: "Hadde du spurt mæ om æ villa gjort det her igjen, e æ ikke sekker på ka æ villa svart." Men æ va no veldig gla førr at han va så dum å svare ja på å være med på det vertfall en gang. Vi e jo menn, og menn klare alt, kanskje enda bedre uten søvn!

Neste mårra dro han Bård med toget og æ va aleina i Norrköping.

De fem dagan før æ sku bynne på jobb va ferie. Dagan gikk med å fikse svensk personnummer (som tok TO uke, sia det va ferie i heilt førbanna sverige. Uten personnummer fikk æ ikke internett eller nåkka. Mæ uten internett i to uke va en utenkelig tanke. Så æ vente egentlig bære på å få bynne å jobbe, sånn at dagen fikk litt meining.

Mandag va første dag på jobb, troppa opp på jobb halv åtte mandag 30. juni. Første dagen som radiograf (röntgensjuksköterska som det heite her). Sku være heile uka på thoraxlaben, sånn at æ kunne komme inn i rutina og korsjn ting fungerte generellt. Da va det bære å legge bort "trekk pusten godt inn, og hold pusten.......*ta bilde*......pust igjen" og gå over til "andas in djupt og hold andan.....*ta bilde*.....andas igen". Sinnsykt merkelig i bynnelsen, men ætterkvært blei man vant t d også.

Merka rimelig fort at svenska e rimelig språkblind. Dem skjønne ikke nåkka vess æ ikke legg inn enkelte svenske ord her og der. Litt prøving å feiling på korsjn ord æ må bytte ut og ikke. Ætterkvært no har æ no bynt å bli jetteduktig på å tala svenska sånn at æ slepp å gjenta mæ skjøll opp i ned og i mente. Dem snakke ganske forståelig svensk her, så æ skjønne alt dem snakke om vertfall.

Neste uka va æ på CT med Lars (enda en norske på avdelinga), som ga mæ opplæring på CT (har brukt CT-maskina før på Haukeland, så det gikk rimelig smertefritt å kjøre undersøkelsa, men dem har en del andre rutina, så det va bære å lære sæ dem.)

De neste uken blei æ plassert litt rundtomkring på skjelett, sånn at æ kunne lære mæ alt.

Så kom personnummeret, og internett kunne ta sett inntog i livet mett igjen! Fantastisk! Så va det å dra til banken å få fiksa en bankkonto. Enklare sagt enn gjort.

Dro til en filial (tok med passet) og sa at æ ville opprett en konto i dokkers bank (tenkte dæm ville bli overlykkelig over å få en ny kunde), men den gang ei. "Har du svensk legitimasjon" kom det fra duden i skranken. "Nei" kom det fra mæ. "Det må du ha" sa tullingen. "Hvor kan jeg få det?" "Polisen" kom det platt fra skrankefyren.

Så bar det til polisen førr å få fiksa svensk ID. Det kunne æ ikke få, førr æ ikke va svensk medborgare. "Førbanna stress" tenkte æ. Men fikk dem til å skrive at æ ikke kunne få svensk personbevis, sia æ ikke va en treskalle. Så dro æ t en anna filial, klar til kamp! Der fikk æ faktisk oppretta en konto til slutt, puh. Men når æ viste passet mitt som legitimasjon sa dama i skranken:"Det her er jo inte gyldig legitimasjon, der er jo ej EU-märk på fronten".

"Kor dom går det ann å bli" tenkte æ....og svarte bære "Øøøøø....Norge e ikke med i EU"....

"Aaa...självklart" sa dama, og håpe ho følte sæ pretty stupid.

Så fikk oppretta konto ætterkvært. Flaks! Da va det bære å vente på at lønna sku rase inn på konto!

Utenom det har det ikke skjedd så masse stort her. Går fortsatt å vente på VISA-kortet fra banken, har gått over to uke no...kanskje æ ska burne ned og høre ka dem styre med!

Har sikkert glemt nåkka, men no blei det så masse, at æ e sliten i fingran. Kjæm tbake med meir seinar. Stay tuned!

(Tar sjølkritikk førr eventuelle skrivefeil, det gikk litt fort i svingan)