mandag 4. august 2008

6-ukers status

Planen va å opprette en blogg når æ fløtta tell Sverige, sånn at æ kunne skrive litt om korsjn det e å fløtte over til søta bror.

No har æ vært her i 6 uke, og tenkte at det e på tide å sette opp en status på oppholdet så langt. Ankom Sverige tidlig mårra 24. juni, da lamme med co-driver Bård.

Har skjedd ganske masse på 6 uke, så førr å ikke utvikle skrivesyke, vil æ prøve å fokusere på det viktigaste som har skjedd.

Æ hadde da planlagt at sia han sku være med å kjøre, så kunne vi kjøre på natta, sånn at æ kom fram hit t Norrköping på mårran, sånn at æ kunne fikse ting og tang her heile dagen, på papiret en veldig god plan.

Æ kjørte fra Bergen by halv fem på mandagskvelden 23. juni, og sku hente han Bård i tigerstaden, så kjørte vi sammen derfra, så kunne vi bytte på å kjøre, sånn at ikke liv og lemma blei satt på en så altfor stor prøvelse enn vess æ sku gjøre det her aleina.

Før æ kjørte stappa æ bilen så fulle æ klarte å få den (meinte æ vertfall). Va i Oslo ca. klokka ett(?). Huske ikke heilt presis, men e ikke så farlig. Sia æ ALDRI har kjørt bil i Oslo før, fikk æ en sinnsykt bra veibeskrivelse fra han Bård på sms, og angsten blei bære større og større jo fleir høyblokke, lyskryss og rundkjøringe æ møtte på min vei gjennom hovedstaden. Angst. Etterkvært når æ trudde æ va sinnsykt nært, så va æ plutselig lost. Stoppa på en bensinstasjon (trur det va en Esso) og spurte etter veien. Der fikk æ særdeles bra hjelp, og æ klarte å knø mæ t å finne veien ætterkvært.

Når æ fant fram, kom han Bård ut fra sett hi, og trur du faen ikke han hadde en del bagasje med sæ. Det hadde jo æ heilt glømt! Æ tenkte at "det her går aldri inn i bilen, æ har jo pakka det tight som en gud". Men no ska det nevnes at han Bård har en bachelor i logistikk, og med muskla og genialitet, klarte vi å få det her inn i bilen uten å knuse vindu eller bøye karosseriet.

Så ætter litt styr og sånt, kom vi oss på veien mot Stockholm.

Ætterkvært (sia æ hadde kjørt i 9 tima allereia) blei æ ganske trøtt, og han Bård tok over spakan. Ætterkvært så blei han og trøtt og han kjørte ut til sia. Æ hadde ikke klart å sove nevneverdig mens han kjørte, så vi sto på en avkjørsel ei lita stund før æ manna mæ opp og kjørte resten av veien. Kom fram t Norrköping klokka 9 på mårran. Da va vi trøtt, trøttar og trøttast.

Så va det å få tak i nøkkeln til leiligheita og ta en liten nap før vi kunne ta turen til IKEA og kjøpe seng and shits. På leiligheitskontoret sa dem følgende når æ sa at æ kom førr å hente nøkkeln t leiligheita mi (æ regna med at alt sku gå smertefritt): "Den lägenheten er inte klar før 1. augusti".

WTF?!?!?! Krise i leiren! Kor æ faen ska æ bo i 5 uke?!?! Etter litt mas og styr med meglerdama, fant æ ut at dem sku pusse opp stua før æ sku fløtte inn, og det hadde vært litt missførrståelsa og shits. Fantastisk. Resten av leiligheita så bra ut, så æ kunne fløtte inn, men kunne ikke møblere stua nevneverdig, sia den da sku pusses opp. Stress, men æ e ikke kresen, så lot mæ ikke stresse av det.

Må nevnes at no va vi så trøtt at stemninga va ikke i taket. Bård fant fram liggeunderlaget og æ fant fram ekstrasenga mi, så sov vi et par tima. Det va heilt fantastisk!

Så bar turen til IKEA, der æ kjøpte mæ ei seng og altmulig småting til kjøkkenet og greier.

Kvelden gikk no egentlig bære til å slappe av, bygge seng og ete.

Sitat Bård utpå kvelden: "Hadde du spurt mæ om æ villa gjort det her igjen, e æ ikke sekker på ka æ villa svart." Men æ va no veldig gla førr at han va så dum å svare ja på å være med på det vertfall en gang. Vi e jo menn, og menn klare alt, kanskje enda bedre uten søvn!

Neste mårra dro han Bård med toget og æ va aleina i Norrköping.

De fem dagan før æ sku bynne på jobb va ferie. Dagan gikk med å fikse svensk personnummer (som tok TO uke, sia det va ferie i heilt førbanna sverige. Uten personnummer fikk æ ikke internett eller nåkka. Mæ uten internett i to uke va en utenkelig tanke. Så æ vente egentlig bære på å få bynne å jobbe, sånn at dagen fikk litt meining.

Mandag va første dag på jobb, troppa opp på jobb halv åtte mandag 30. juni. Første dagen som radiograf (röntgensjuksköterska som det heite her). Sku være heile uka på thoraxlaben, sånn at æ kunne komme inn i rutina og korsjn ting fungerte generellt. Da va det bære å legge bort "trekk pusten godt inn, og hold pusten.......*ta bilde*......pust igjen" og gå over til "andas in djupt og hold andan.....*ta bilde*.....andas igen". Sinnsykt merkelig i bynnelsen, men ætterkvært blei man vant t d også.

Merka rimelig fort at svenska e rimelig språkblind. Dem skjønne ikke nåkka vess æ ikke legg inn enkelte svenske ord her og der. Litt prøving å feiling på korsjn ord æ må bytte ut og ikke. Ætterkvært no har æ no bynt å bli jetteduktig på å tala svenska sånn at æ slepp å gjenta mæ skjøll opp i ned og i mente. Dem snakke ganske forståelig svensk her, så æ skjønne alt dem snakke om vertfall.

Neste uka va æ på CT med Lars (enda en norske på avdelinga), som ga mæ opplæring på CT (har brukt CT-maskina før på Haukeland, så det gikk rimelig smertefritt å kjøre undersøkelsa, men dem har en del andre rutina, så det va bære å lære sæ dem.)

De neste uken blei æ plassert litt rundtomkring på skjelett, sånn at æ kunne lære mæ alt.

Så kom personnummeret, og internett kunne ta sett inntog i livet mett igjen! Fantastisk! Så va det å dra til banken å få fiksa en bankkonto. Enklare sagt enn gjort.

Dro til en filial (tok med passet) og sa at æ ville opprett en konto i dokkers bank (tenkte dæm ville bli overlykkelig over å få en ny kunde), men den gang ei. "Har du svensk legitimasjon" kom det fra duden i skranken. "Nei" kom det fra mæ. "Det må du ha" sa tullingen. "Hvor kan jeg få det?" "Polisen" kom det platt fra skrankefyren.

Så bar det til polisen førr å få fiksa svensk ID. Det kunne æ ikke få, førr æ ikke va svensk medborgare. "Førbanna stress" tenkte æ. Men fikk dem til å skrive at æ ikke kunne få svensk personbevis, sia æ ikke va en treskalle. Så dro æ t en anna filial, klar til kamp! Der fikk æ faktisk oppretta en konto til slutt, puh. Men når æ viste passet mitt som legitimasjon sa dama i skranken:"Det her er jo inte gyldig legitimasjon, der er jo ej EU-märk på fronten".

"Kor dom går det ann å bli" tenkte æ....og svarte bære "Øøøøø....Norge e ikke med i EU"....

"Aaa...självklart" sa dama, og håpe ho følte sæ pretty stupid.

Så fikk oppretta konto ætterkvært. Flaks! Da va det bære å vente på at lønna sku rase inn på konto!

Utenom det har det ikke skjedd så masse stort her. Går fortsatt å vente på VISA-kortet fra banken, har gått over to uke no...kanskje æ ska burne ned og høre ka dem styre med!

Har sikkert glemt nåkka, men no blei det så masse, at æ e sliten i fingran. Kjæm tbake med meir seinar. Stay tuned!

(Tar sjølkritikk førr eventuelle skrivefeil, det gikk litt fort i svingan)

Ingen kommentarer: